Andelslandbruk er et samarbeid mellom bønder og forbrukere der ansvaret og avlingene deles. Omsetningsformen etterstreber bærekraft i alle ledd; både for jorda, planter, dyr, bonden og forbrukere. Denne nyskapende omsetningsformen har de siste årene økt kraftig i omfang, både i Norge og i flere andre deler av verden. Modellen er et eksempel på hvordan forbrukere og bønder i samarbeid tar ansvar for matproduksjonen. Andelslandbruk går ut på at forbrukere forhåndsbetaler en andel av gårdens produksjon, som oftest for ett år av gangen. Forbrukerne er dermed med på å dele årsvariasjonene i avlingene. Andelslandbruk kan defineres slik:

Andelslandbruk er et samarbeid mellom bønder og forbrukere, der ansvaret og avlingene deles. Omsetningsformen etterstreber bærekraft i alle ledd; både for jorda, planter, dyr bonden og forbrukere.

3 Grunnprinsipper

Andelslandbrukmodellen er basert på tre grunnprinsipper, selv om det finnes lokale variasjoner fra andelslandbruk til andelslandbruk. De tre grunnprinsippene sikrer at produksjons- og omsetningsmodellen støtter opp om rettferdig handel som gavner bønder og forbrukere, sikrer gode samfunnsløsninger og legger til rette for et bærekraftig landbruk. Andelslandbruk skiller seg fra andre former for direkte omsetningsløsninger gjennom gjensidig forpliktelse om produksjonen, og engasjement som knytter forbrukere og bønder sammen.

1. Dialog 

Partene avklarer hvilke produksjonsmuligheter gården har, samt hvilken produksjon andelshaverne har behov for og hva de kan bidra med økonomisk og praktisk. Bonden forplikter seg til åpenhet og dialog om spørsmål knyttet til gårdsdriften som har direkte implikasjoner for andelslandbruket.

2. Gjennomsiktig økonomi

Andelslandbruk er basert på tillit og transparens, og økonomien for andelslandbruket vil derfor være synlig for alle parter. Andelslandbruk er en modell som etterstreber bærekraft i alle ledd. Dette innebærer en anstendig lønn for gartner, bonde, daglig leder og eventuelt andre som er ansatt i eller innleid til andelslandbruket. Det innebærer også at andelsprisen skal dekke alle kostnader for driften av andelslandbruket. Andelsprisen blir dermed basert på de reelle kostnadene for produksjonen, og ikke på veiledende markedspriser.

3. Delt avling, delt risiko 

Ved at forbrukere forhåndsbetaler en andel i andelslandbrukets produksjon, er de med på å dele risikoen for årsvariasjonene i avlingene sammen med bonden. Andelshaveren betaler ikke for en bestemt mengde produkter, men for å muliggjøre en bestemt produksjon. 

Veflingstad Store Og Små I Åkeren Foto Maiken Pollestad Sele Img 4371
Foto: Maiken Pollestad

Basert på internasjonale prinsipper

Grunnprinsippene er basert på de internasjonale prinsippene for andelslandbruk. Se den europeiske erklæringen for andelslandbruk her. De norske grunnprinsippene er utformet av flere av de sentrale personene som har bidratt til oppstarten og utviklingen av andelslandbruk i Norge, og er videreutviklet i arbeidet med en norsk intensjonserklæring for andelslandbruk. Dette arbeidet er fremdeles i prosess, og prinsippene
vil kunne endres som en del av denne prosessen.

Andelslandbruk på verdensbasis blir hovedsakelig drevet etter økologiske prinsipper, og slik er det også i Norge. Driften skal skje på en ansvarlig og varsom måte som tar vare på miljøet både for nåværende og framtidige generasjoner. Mangfold i åkeren, et sunt jordliv og en produksjon basert på kretsløpstankegang, samt et lavest mulig økologisk fotavtrykk står sentralt. 


Økologi og fellesskap

I tillegg til de tre grunnprinsipper er norske andelslandbruk kjennetegnet ved aktiv involvering av forbrukerne og at de fremmer økologiske prinsipper. Andelslandbruk er en modell som forutsetter mer aktiv involvering av forbrukerne sammenlignet med for eksempel rene abonnementsordninger eller ordinære gårdsutsalg. Graden av involvering varierer fra andelslandbruk til andelslandbruk. 

Andelshavere blir ansvarliggjort for sin egen matproduksjon og må avklare i fellesskap hva de selv skal bidra med og hvilket arbeid de vil betale bonden, gartneren eller andre fagfolk for. Gjennom dialog samarbeider andelshaverne og bonden om rammene for produksjonen. Hvilke matvarer som skal dyrkes, og hva som skal være en del av andelslandbruket, avgjøres i fellesskap




Neste kapittel: Hvorfor andelslandbruk?