Vi har utarbeidet et enkelt verktøy spesielt for andelslandbruk, som er ment for å være til hjelp når du jobber med økonomien i gårdsdriften din. Scroll ned for å lese mer, for å se en forklaringsvideo og for å laste ned verktøyet.

Se på helheten

Når du jobber med forretningsmodellen din tar du et skritt tilbake fra hverdagens utfordringer for å se helhetlig på andelslandbruket ditt. Du lager en oversikt over alle prosessene og ressursene som andelslandbruket ditt må håndtere for at det skal gå rundt. Ved å stille deg selv noen grunnleggende spørsmål blir du mer bevisst og det blir lettere å identifisere aktuelle utfordringer og forbedringspotensial.

Målrettet arbeid

Økonomien i et andelslandbruk er lønnsom når antall andeler til sammen dekker kostnadene. Det er derfor viktig at alle andelene produksjonen er lagt opp for blir fylt opp. Mange andelslandbruk forteller at de trenger flere andelshavere for å komme i mål.

Det kreves en god del jobb med å rekruttere nye andelshavere og ta godt vare på de for å holde på det langsiktige partnerskapet. Dette verktøyet kan være nyttig for å nå ut målrettet til nye andelshavere, og for å videreutvikle andelslandbruket ditt på en bærekraftig måte.

Det er nyttig å ta utgangspunkt i ulike typer andelshavere. Slik vil du kunne se hvordan du kan justere andelslandbruket for å gjøre det mer attraktivt for folk å være med.

Se også gjerne på kapittelet om markedsføring og rekruttering for tips.

Kom i gang!

Her i videoen under gir vi deg en introduksjon til hvordan du kan starte å jobbe med forretningsmodellen, med bare penn og papir.

Et verktøy spesielt for andelslandbruk

Fremgangsmåten som vi introduserer i videoen er basert på Business Model Canvas, et verktøy som er utviklet av Alexander Osterwalder og er mye brukt i forretningsutvikling (for eksempel av Innovasjon Norge). Vi har tilpasset dette verktøyet til andelslandbruk.

Dette skjemaet er et rammeverk som kan gjøre at du tenker litt nytt og annerledes om andelslandbruket ditt. Det skal hjelpe deg med å finne ut hvilke type andeler og hvilke andelspriser som er hensiktsmessige for å oppnå en lønnsom drift.

Forretningsmodell Verktøy 02

Her kan du laste ned skjemaet. Du vil også finne et eksempel på et ferdig utfylt skjema til hjelp på side to i dokumentet

Format: A4

Skriv det ut og fyll ut for hånd eller fyll inn i PDF-program slik som Acrobat Reader.

Det er lurt å fylle ut et skjema per type andelshaver, og ikke blande de i samme skjema.

Hvordan bruke verktøyet, steg for steg

Her er en veiledning til hvordan fylle ut verktøyet. Ved å fylle det ut oppnår du dette:

  • Bevisstgjøre verdiene som ligger til grunn i andelene
  • Få en forståelse av ulike typer (potensielle) andelshavere og deres behov
  • Tilpasse de ulike andeler til det
  • Hvordan og i hvor stor grad andelshaverne skal være involverte i driften
  • Hva som gjelder som dugnadsarbeid og hvordan det blir organisert
  • Hvordan arbeidsinnsatsen blir verdsatt

1. Definer en andelshaver

Start med å fylle ut en konkret gruppe andelshavere du enten har eller ønsker å ha i ditt andelslandbruk. Se gjerne på oversikten i neste kapittel over ulike typer andelshavere det er vanlig å ha i et andelslandbruk.

Det er lurt å fylle ut én type andelshaver per ark. Slik lager du en målrettet plan for hver gruppe.

2. Verdiløfte

Først er det viktig å tenke på verdiløftet.

Spør deg hva kjernen i andelslandbruket ditt egentlig er. Hva er det som gjør at folk syns det er fantastisk å være andelshaver i andelslandbruket ditt? Hvilken verdi får den valgte gruppen andelshavere av å være med? Se gjerne eksempelet som også var med i nedlastingen.

Nå ser du nok veldig tydelig hvor mangfoldig verdiløftet i andelslandbruket ditt er. Dette mangfoldet er en kjempefordel. Det betyr at folk med veldig ulike interesser og behov kan være med i andelslandbruket. Noen vil bli med fordi de er selv hobbygartnere og har lyst å bli bedre på dyrkinga, mens andre har ikke tid til å grave i jorda, men vil likevel gjerne spise gode økologiske grønnsaker.

3. Andelshavere

Fyll deretter inn hva du ser på som behovene til den valgte gruppen andelshavere. Du kan for eksempel starte med å tenke på en barnefamilie som bor i nærmeste by og har lyst på gode ferske grønnsaker.

Når du ser på verdiløftet ditt, hva vil denne familien være spesielt interessert i? Hvordan ser forsyningsbehovet deres ut? Hvor mye tid og økonomiske ressurser har de tilgjengelig? Hvor mobile er de?

Samme tankeeksperiment kan du nå gjøre med flere ulike typer andelshavere eller potensielle andelshavere. Tenk på folk som ikke har barn, men som heller ikke har tid til å høste grønnsaker en gang i uka. Eller folk med lite penger, men kanskje mye fritid, som for eksempel studenter eller pensjonister. Hva med andelshavere som ikke er privatpersoner, men som er institusjoner eller bedrifter, som for eksempel barnehager, kommuner eller restauranter. Hvilke spesielle behov vil disse potensielle andelshavere ha?

Er du usikker på hva den gruppen du har valgt har slags behov? Etter hvert kan det være lurt å ta en prat med noen, slik at du kan forstå bedre hva de trenger.

4. Kommunikasjon

Når du har tenkt deg grundig om på hva den valgte gruppen andelshavere kanskje trenger ser du på hvordan du skal kommunisere med dem.

Hva slags verdier er lurt å løfte fram for denne typen andelshaver? Hvordan er det best for dem å få budskapet du har å fortelle dem, og hvordan når du dem?

Sosiale medier, media (aviser og tv), plakater, oppsøkende virksomhet. Her er det mange muligheter. Hva passer dem best? Husk på at det er viktig å både markedsføre for å rekruttere nye andelshavere, men også veldig viktig å fokusere på de andelshaverne du har - og sikre at de blir med videre.

5. Dugnad

Vil denne gruppen andelshavere være interessert i å delta på dugnad, eller kan det være lurt å tilby muligheten for å plukke opp ferdig høstede andeler eller levere dette ut til bestemte steder? Hvis de skal delta på dugnad, ser jeg på de som reelle arbeidskrefter når de kommer på dugnad? Hva vil det være som motiverer denne gruppen til å delta på dugnader? Er det det sosiale (bør vi få noen til å bake kake og ha ansvar for kaffe?), vil de lære om vekster og dyrkningstekniske ting (kanskje jeg bør legge opp dugnadene med felles informasjon først) eller ser de på det som trening?

6. Ressurser

Hva vil det bety for andelslandbruket mitt å ha den valgte gruppen med på lag? Hvilke ressurser kan de bidra med og hvilke aktiviteter kan de bli involvert i? Hvilke styrker tar de med inn i andelslandbruket og hvordan kan jeg tilrettelegge for at disse styrkene vil bli brukt? Kan jeg se på kjøpekraft som en styrke og syns det er greit, eller ønsker jeg aktiv deltakelse i matproduksjonen av alle andelshavere?

Kanskje er det like aktuelt for dem å bidra med andre ting enn dugnadsaktivitet? Er de glade i å organisere ting, kan de kanskje lage høst-takkefest eller andre sosiale arrangementer, eller for eksempel kan noen av disse ha ansvar for kommunikasjon i sosiale medier?

7. Kostnader

Til slutt kan du spørre deg hvordan en andel ville se ut som passer best til denne type andelshaver og hvilke kostnader som vil være knyttet til denne. Lag deg en oversikt først basert på grunnkostnadene i produksjonen, legg til eventuelle ekstra kostnader knyttet til tilretteleggelse og arbeidstimer for å få til dette, og trekk fra dugnadstimer det er forventet at de bidrar med (og gjør en vurdering på hvordan du verdsetter disse timene).

8. Inntekter

Siden kostnadene skal dekkes av inntektene tar du utgangspunkt i de og et estimert antall andelshavere for å finne den årlige andelsprisen.

Ut ifra de svarene som du har samlet kan du legge opp forskjellige typer andeler som skiller seg fra hverandre i forhold til innhold og mengde, selvhøsting eller om andelen leveres til droppunkt eller hjem til forbrukere, hvordan du organiserer dugnader og hvor mange timer som du mener burde være påkrevd.

Du vil til slutt kanskje ende opp med ulike andelspriser og løsninger for levering og dugnad for de ulike gruppene.

Takk

Innholdet i dette kapittelet er laget som en del av prosjektet "Andelslandbruk som forretningsstrategi i jordbruket" ledet av Fylkesmannen i Oslo og Viken i samarbeid med Telemarksforsking, Økologisk Norge, Growlab Oslo og andelsgårdene i Buskerud. Finansiert av Buskerud fylkeskommune, Buskerud landbruksselskap og Fylkesmannen i Oslo og Viken.

Neste kapittel: Ulike type andelshavere