I Norge skal all næringsvirksomhet registreres i Brønnøysundregistrene, og det gjøres som en bestemt foretaksform. Foretaksformen er virksomhetens formelle organisasjonsform og gir retningslinjer om blant annet ansvarsforhold, skatt, revisjonsplikt, risiko og rettigheter med mer. Foretaksformen bør velges ut ifra hva formålet til virksomheten er, samt hva som er mest hensiktsmessig i den daglige driften for å nå formålet.

En løsning for rettferdig handel

Selv om de etablerte andelslandbrukene har ulike løsninger, vil den overordnede målsetningen mer eller mindre være den samme; å produsere økologisk mat i fellesskap på en måte som gagner både bonde og forbrukere. Dette betyr at det er flere personer involvert som samarbeider. For de fleste er motivasjonen å få sin andel av landbruksvarer, og andelshaverne har generelt ingen økonomiske interesser utover den gevinsten matvarene, samt de sosiale og helsemessige fordelene deres deltagelse kan gi dem. 

Det er vanligvis ingen forventning om profitt av finansiell verdi fra andelshavernes side, i motsetning til aksjonærer i et aksjeselskap. I tråd med IFOAM sine prinsipper for økologisk landbruk handler det for de fleste om å være en del av en løsning som sikrer rettferdig handel. Målsetningen vil da være å organisere seg seg på en slik måte at bonden og andre involverte arbeidstakere får en rettferdig lønn, samt at alle relevante kostnader dekkes og at det gjøres på en slik måte at man med modellen sikrer en bærekraftig drift.

Foretaksformer

Det finnes to hovedformer for organisering; forbrukerstyrte eller produsentstyrte / bondestyrte. Forbrukerstyrte andelslandbruk starter ofte på bar bakke og har ikke så mange andre hensyn å ta utover andelslandbruket. Det vanligste i slike tilfeller er å organisere seg som et samvirke (SA). 

For en gård som velger å involvere hele eller deler av gården i andelslandbruk er det vanlig å innlemme andelslandbruket i et eksisterende foretak (f.eks enkeltpersonsforetak), med egne avklarte retningslinjer for andelslandbruksdriften i samarbeid med en kjernegruppe fra andelshaverne.

Småplanter Oppal 1 Foto Emma Gerritsen
Foto: Emma Gerritsen

Rettferdig økonomi

For å sikre gjennomsiktighet og skape tillit er det viktig med god økonomistyring. Det krever rutiner og systemer for medlemsregistrering og betaling. Bonden må kunne redegjøre for hvordan budsjettet er bygget opp, slik at alle skjønner hvilke kostnader som inngår i andelsprisen. Dette er et viktig prinsipp i modellen, og sikrer forståelse fra andelshaverne for kostnadene av matproduksjonen.

Andelspris

Det er vanlig å skille mellom en en årlig andelspris og en éngangsum man betaler som innskudd første året man er andelshaver. Summen av den årlige andelsprisen fra alle andelshaverne skal dekke alle kostnadene knyttet til produksjonen som andelshaverne har en andel i. 

Dette vil inkludere for eksempel lønn til bonde/gartner/daglig leder, leie av jord, eventuell leie av maskinpark, jordforbedrende tiltak gjort av bonden eller andre, leie av toalett og andre fasiliteter, kostnader til frø og småplanter, utstyr og sosiale sammenkomster. 

Hvis man har et andelsinnskudd, altså en éngangssum som andelshaverne betaler for å bli medlem i andelslandbruket, kan disse pengene for eksempel brukes til investeringer (for eksempel polytunnel), og som en buffer for resten av driften.

Mulige eksterne finansieringskilder

Det kan ha stor verdi for andelslandbruket å være relativt selvgående økonomisk. Inntektene til andelslandbruket vil som oftest være andelsprisen, et evt andelsinnskudd og evt produksjonstilskudd. Andre finansieringsmuligheter er kanskje mer sporadiske og det kan være lurt å legge opp budsjettet til andelslandbruket med nøkternt anslag av eventuelt andre inntekter. Det er mulig å søke om ekstern finansiering, kanskje spesielt i oppstarten for å få støtte til forskjellige investeringer. Noen aktuelle steder for andelslandbruk å søke: 

Neste kapittel: Sosial organisering